On the road again.

Skal man effektivt se ting som er verd å se, så er det bare å sette seg i bilen og kjøre på. Denne turen skulle få fire stopp.

Sette seg i bilen: Kjøre, kjøre, kjøre...

Første stopp var huset til en kjent forfatter som hadde hatt stor innflytelse på Litauisk literatur og kultur. Huset var et laftet trehus med stråtak, det var bygd inn i et glasshus for å beskyttes, og det var vist spessielt. På veien opp til huset klarte jeg til og med å gå meg inn i ei bildør. Flaut.

Sette seg i bilen: Kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre...

Andre stopp var lykkens fyr. Ja det het faktisk det. det lå midt utti skogen, og det ble sakt at hvis jeg ønskjet meg noe mens jeg gikk opp den LANGE, lange trappa opp til fyret, og passet på å ikke stoppe opp, så kom ønsket til å gå i oppfyllelse. Jeg har aldri trodd på dette ønske seg noe og det går i oppfyllelses greiene, men jeg ønsket nå meg noe uansett, og nå må jeg bare passe på å ikke fortelle det, for da går det i alle fall ikke opp! (...) Lykkens fyr viste seg også å være denne forfatterens grav.

Sette seg i bilen: Kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre...

Stopp tre var et hestemuseum. Der fantes det alt av hester. Hestestatue, hestehompedisse, hestefrimerker, hestepenger, hestemedaljer, hestevogner, hestekunst osv. Jeg tror jeg har sett det meste med hester på nå. Jeg fikk til og med prøve å lage hestesko. Rødglødende jern, en hammer og en Tina. Tror ikke hesteskoa ble helt vellykka akkurat. Milda søsteren til Lina tror jeg likte rideturen best, jeg der i mot ville ikke sitte på en hest som jeg ikke føler meg trygg på mens tennåringsjenta som førte deg så mer ned i telefonen enn hun passa på Milda. Hun hadde nok en flørt på gang tenker jeg. Tenk hvis hesten hadde begynt å bli vilter og hun hadde pratet på litauisk til meg - krise. Så må jeg bare sitere Milda: "And Milda ride on hors that looked like a cow."

Sette seg i bilen: Kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre...

Så til nr. 4: Midt inne i skogen parkerte vi. Så opp en bakke, så opp en trapp og så gå rett fram. Der var en nydelig utsikt utover nasjonalparken vi var i. I Norge ville toppen vi var på blitt kalt en liten høyde, her i Litauen der i mot var dette HØYT. Anyway kunne vi se langt i det flate landskapet bak trærne.

Ned trappa - Ned bakken.

Sette seg i bilen: Kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre, kjøre...

Så var vi hjemme i Panevežes igjen til grilling og vin. Er ikke livet godt? Nå har jeg pakket også, så alt er klart til bytur, ta en dusj og så "løpe" til Riga i morgen. Gleder meg litt til å komme hjem også. Borte bra men hjemme best.