Noe av det beste i verden.

Nei, vi prater ikke om kjerlighet (Det ER det beste i verden), vi prater ikke om senga mi, eller om en god bok og en kopp te. Vi snakker SKO så pene at de fortjener store bokstaver, vi snakker mat så fet at jeg glemmer vekta og fettlaget jeg aldri tenker på! For en dag!

Etter å ha kledd på oss, spist og ryddet leiligheten, tor vi nok en gang turen ned til sentrum. Jeg hadde dagen før sett et par sko jeg likte svært godt. de var litt dyre, men de kom til å være værdt det. Røde, deilige, høyhelte skjønnheter som danser lekent gjennom tankene mine. Jeg gikk inn i butikken, sko, sko, sko! Over alt er det sko! En titt her, en titt der og sannelig fant jeg ikke enda et par sko jeg likte. Jeg klarte ikke velge, jeg innrømmer det: Jeg er et svakt menneske! Ut av butikken gikk jeg to par sko rikere.

Så tok vi turen til en café som heter coffee inn. Der hadde vi blitt fortalt at det fantes internett. Det var sterkt nødvenig. Jeg hadde 1) behov for å finne mine besteforeldres adresse, 2) Finne ut hvorfor i helvete jeg ikke fikk noen svar fra noen jeg sendte meldinger til, ikke en gang mamma svarte meg. 3) Poste de to forige dagene på bloggen.

How it did go:

1) Done.

2) Did not get any awnser.

3) Done.

Then: Faren til Lina kom og hentet oss, vi tok tingene våre fra leiligheten, og satte igjen nesen mot den smeltede oste-byen.

På vegen stoppet vi for å spise en tradisjonell "ikke litauisk, men gode-arbeidere-folkeslag-som-jeg-ikke-husker-hva-het" mat. Det var en slags pai-deig som var rundt kjøtt. Veldig godt. Så enkelt ut å lage. Jeg skal finne oppskriften på nett siden. Jeg kom på å ha sett et innslag om dette folkeslaget på discovery channel, og da så jeg også en eldre dame lage disse "paideig-ting-med-kjøttdeig-i". NAM!

Så til alle som har prøvd å få tak i meg i går eller i dag uten å lykkes: Jeg er ikke ranet, det var bare noe feil med telefonen, fiksado nå.

Nå er jeg altså tilbake i Panevežes og sitter i et varmt rom. I dag kan jeg også skryte på meg å ha prøvd tennis. Veldig gøy. Jeg var vistnok flink til å være tennis-jomfru.

Nok en dag over her i Litauen, og jeg husker hvorfor jeg likte kalde Norge.