Jeg kom nylig hjem fra storåsfestivalen og klarte å skvise inn en dag hjemme i egen seng før avreise til neste destinasjon.
Jeg er på besøk hos en venninde som var utvekslingselev i Trondheim. I dette øyenblikk sitter jeg på sengekanten i et pent stort hus i Litauen. Jeg ankom Riga i ti/ halv 11 tiden i kveld og det er møtkt ute. På flyplassen ventet Venninden min Lina, hennes søster Milda og hennes far Darius. Siden bilettene til Riga var billigere enn biletten til Vilnius ble det til at vi skulle ta oss over grensen fra Latvia til Litauen med bil.
Jeg hadde før jeg reiste blitt bemerket at veiene vistnok skulle være grusome. Og ja, det var nok rett i Latvia. Alle har vel hørt sangen som går slik: "Veien er hompete, hei hvor han går, det homper og domper i ruta vår. Hompetitten, hompetatten..." Og det beskriver vel det meste. Man merker godt overgangen fra de hompete veiene i Latvia til de rette veiene i Litauen. Nå skal ikke jeg påberope meg at jeg er noen ekspert på veier i de østøuropeiske landene, men asfalt har de nå i alle fall.
Som sagt er det mørkt ute, så jeg har ikke sett mye. Jeg har sett en bensinstasjon, jeg har sett huset til Lina, og jeg har sett den litt skumle hunden hennes.
Ellers kan jeg fortelle at turen gikk fint og jeg befinner meg nå i en bu som har et navn som høres litt ut som "panne-med-chees". Don´t blame me, jeg klarer bare ikke huske disse lydene som ser ut til å komme fra undersiden av tunga. Hard!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar